Skoler som lykkes med implementeringen av IKT i skolen

Ledelsen ved en skole er viktig for å lykkes i arbeide med IKT. Halvorsen skriver i artikkelen "IKT i skolen. Ny teknologi - nye lederutfordringer (2009) at en leder trenger grunnleggende innsikt i organisasjonskunnskap og teknologiinnsikt. Det er behov for endringsprossesser når IKT skal implementeres, der en skoleleder må ta et lederansvar å være en endringsagent (Erstad, 2010). Skoleleder må arbeide systematisk med hele kollegiet. Danne seg en oversikt på hvordan lærerne arbeider på de forskjellige trinnene. Blir IKT-planen fulgt opp av alle lærerne? Skal det være legitimt å si for enkelte lærere at de ikke tar del i IKT-undervisningen på trinnet? For å ta tak i dette må skoleleder inn og veilede, og hjelpe de lærerne som vegrer seg til å komme over denne barrieren.

E-learning Nordic 2006 konkluderer med hvor viktig skoleledelsen er i arbeidet for en vellykket implementering av IKT i skolen. På de skolene hvor ledelsen systematisk følger opp IKT-bruken får mer igjen for sine teknologiinvesteringer i forhold til skoler der det ikke skjer. Rapporten konkluderer også med at ledelsens engasjement er viktigere en skolen deltagelse i IKT-prosjekter og lærernes deltagelse i tiltak for kompetanseutvikling.

Hos skoleledere vil både engasjement og kompetanse variere når det gjelder IKT. Det vil si at det sannsynligvis vil eksistere store forskjeller mellom skoler på hvor langt implementeringen av bruken av IKT har kommet og hvor på veien man er til å bli en digitalt kompetent skole.

Wikipedia i skolen

I artikkelen "Pedagogisk bruk av Wikipedia" skriver Mona K.Solvoll hvordan vi kan bruke Wikipedia i skolen. Dette synes jeg er spennende. Jeg arbeider på en barneskole, der jeg vet elevene bruker denne siden til å innhente informasjon til forskjellige prosjekter og temaarbeid. De oppfatter innholdet i Wikipedia som en "fasit", og stiller seg lite kritisk til innholdet. Det å få elevene til å bli mer kildekritiske til denne informasjonsressursen bør absolutt vektlegges. Vi som underviser i barneskolen må bruke mye tid med elevene når det gjelder dette feltet.

Videre i sin artikkel skriver Solvoll at Wikipedia  kan brukes til et sted der elevene kan produsere og publisere kunnskap. Dette har jeg lite erfaring med, men det høres interessant og spennende ut. Bruke Wikipedia som et oversettelsesverktøy, sjangerlære, lage biografier og hvordan en kunnskapsartikkel har blitt utviklet. For en motivasjon det må være å legge ut selvproduserte tekster, slik at andre enn bare læreren kan lese det.Elevene får utvikle og gjenskape kunnskap.

I  artikkelen skriver Solvoll også at Wikipedia kan benyttes som et sosialt verktøy for elever og studenter. Tanken bak denne interaksjonen er at kunnskap økes når den deles med andre, og logikken bak det er at man begynner med en artikkel/tekst som andre vil lese og foreta større eller mindre endringer. Det tenker jeg vil også være en motivasjon for elevene og følge med på. Dette har jeg lyst til å prøve ut med mine elever.

Digital immigrant

Jeg har hatt mange tanker og refleksjoner etter dagene på Dragvoll når det gjelder IKT i skolen. Fant vel ganske fort ut at jeg hørte til Prensky sin gruppe digital immigrants. Jeg er vel en av de få som ikke er på Facebook, og før dette studiet hadde jeg vel ikke i tankene at jeg skulle bli en blogger. Jeg har hengt meg opp i disse begrepene til Prensky : digital immigrant og digital natives. Kan vel være såpass ærlig å si at min bærbare pc fram til i forrige uke ble brukt hovedsaklig som skriveredskap, innhente opplysninger fra nettet og gode matoppskrifter for bruk i helgene. Men nå er min nysgjerrighet utvidet, og jeg har til og med begynt å lese blogger på nettet. Og dem fins det mange av..

For å kunne forstå og vite hva som skjer i denne globale landsbyen(McLuhan og Powers,1986) som våre barn og elever føler seg så hjemme i, må jeg ihvertfall erkjenne at det å stå utenfor ikke er løsningen. Buckingham(2006) peker på at den teknologiske utviklingen skaper en stor avstand mellom skolens kultur og de unges hverdagskultur, og at det er viktig at skolen går inn for å bygge bro over det han kaller for digital gap. Dette er vel en av de store utfordringene. Kommer det til å være slike utfordringer om 10 år eller vil de være utjevnet?